HealthScorer

EAT-26 spiseforstyrrelse-test

Gratis EAT-26 online test. 26 spørsmål, 5 minutter. Garner 1982 — et av verdens mest brukte screeningverktøy for spiseforstyrrelser. Grenseverdi 20.

Sist oppdatert: Kilder verifisert:

Hva EAT-26 måler

EAT-26 er en holdnings-screening med 26 spørsmål for spiseforstyrrelser hos voksne. Utviklet i 1979-1982 av David Garner og kolleger ved Toronto General Hospital — den opprinnelige 40-spørsmåls-versjonen ble forkortet til 26 spørsmål i Garner 1982 (Psychological Medicine 12:871-878, PMID 6961471) og har i fire tiår vært ett av verdens mest brukte spiseforstyrrelse-screeningverktøy.

De 26 spørsmålene dekker tre underskalaer: Dieting (den største — fanger frykt for vektøkning, kaloribevissthet, restriksjon), Bulimia & food preoccupation (overspisingsanfall, mental opptatthet av mat, oppkastimpuls) og Oral control (å spise foran andre, selvkontroll rundt mat, sosialt press rundt mat). Hvert spørsmål vurderes på en 6-trinns Likertskala fra Alltid til Aldri. Spørsmålene 1-25 gir poeng kun for de tre mest symptomatiske svarene (Alltid = 3, Vanligvis = 2, Ofte = 1, resten = 0); spørsmål 26 er invertert. Totalt intervall: 0-78.

Grenseverdien 20 ble valgt fordi den fanget nesten hele det kliniske utvalget under utviklingen uten å flagge størsteparten av det ikke-kliniske utvalget. Båndet 20+ har en positiv prediktiv verdi på 70-80% for spiseforstyrrelse-diagnose i ikke-kliniske screening­populasjoner.

Hvordan scoren beregnes

ScoreBåndHva det signaliserer
0-19Under grenseverdiHoldnings­mønster under terskelen forfatterne markerer som bekymringsfullt
20-78Over grenseverdiMønster nær kliniske utvalg — klinisk vurdering anbefalt

EAT-26 er et holdnings-screening, ikke et atferds-screening. Det offisielle protokollet stiller separat fem atferdsspørsmål (overspisingsanfall, selvfremkalte oppkast, bruk av avføringsmidler/diuretika for vektkontroll, kompensatorisk trening, vekttap over 9 kg på 6 måneder). Hvert av disse atferdsmønstrene fortjener en klinisk samtale, uansett score.

Hva scoren din betyr

En score på 0-19 er båndet Garner 1982 så hos de fleste voksne uten spiseforstyrrelse, inkludert dem som passet på vekten eller hadde forbigående tanker om mat. En lav score utelukker ikke et problem — personer med BED, atypisk anoreksi eller subkliniske kamper kan bli under 20. Det mest nyttige spørsmålet: tar mat, vekt eller form så mye mental plass at andre ting fortrenges? Hvis ja, beroliger scoren mindre enn den ser ut.

En score på 20-78 ligger ved terskelen eller over. Det rapporterte holdnings­mønsteret ligger nærmere det Garner så i kliniske utvalg. Det er en screening, ikke diagnose — men en samtale med en kliniker i løpet av de neste ukene er riktig skritt. Cirka 5-10% av den allmenne voksne befolkningen scorer 20+ på et gitt tidspunkt; mange i aktiv eller subklinisk kamp.

Spiseforstyrrelser forekommer ved alle kroppsstørrelser

En av de mest seiglivede mytene i spiseforstyrrelse-omsorg sier at man må se syk ut for å fortjene hjelp. Feil. Atypisk anoreksi — full anoreksi-psykopatologi ved ‘normal’ eller høyere vekt — anerkjennes i økende grad som bærer av de samme medisinske og psykologiske risikoene. BED, den vanligste spiseforstyrrelsen, viser seg vanligvis ved gjennomsnitts- eller høyere vekt. Bulimi vanligvis ved normalvekt. Synlig magerhet er ikke terskelen; atferd og lidelse er det.

Cirka 1 av 4 tilfeller av anoreksi og bulimi rammer menn, og BED er nærmere paritet. Menn oppdages mindre, søker mindre hjelp og henvises mindre. Hvis scoren er 20+ og du er mann, er det like relevant.

Hvordan moderne behandling faktisk ser ut

Bildet av tvangsmating er tiår gammelt. Moderne spiseforstyrrelse-omsorg er mild, samtale­basert og arbeider med deg, ikke mot deg.

  • Enhanced Cognitive Behavioural Therapy (CBT-E, Fairburn) — førstelinjebehandling for voksne med bulimi, BED og de fleste tilfeller av anoreksi ved ikke-akutt vekt. 20-40 sesjoner.
  • Family-Based Treatment (FBT, Lock & Le Grange) — førstelinje for tenåringer med anoreksi. Foreldre trenes i hjemmerefødning med klinisk støtte. Bedringsrater rundt 50-60% etter 12 måneder.
  • MANTRA — NICE-anbefalt alternativ for voksen anoreksi, fokusert på kognitiv og interpersonell stil som opprettholder restriksjon.
  • Klinisk ernæringsfysiolog + psykiatrisk/psykolog kliniker i team: standarden. Fastlegen kan henvise begge.

Gjeldende retningslinjer — Helsedirektoratet (Norge), NICE NG69 (Storbritannia), APA Practice Guideline 4. utgave (USA) — konvergerer om evidensbasen. De fleste som behandles i de første 3 årene av sykdommen klarer seg godt. De fleste fullstendige bedringer skjer innen 5-7 år.

Når man søker akutt medisinsk hjelp

Spiseforstyrrelser er den dødeligste kategorien psykiske lidelser — anorexia nervosa har spesielt en av de høyeste dødelighetsratene blant psykiatriske diagnoser. De fleste dødsfall skyldes medisinske komplikasjoner og selvmord. Følgende er medisinske akuttilfeller:

  • Ingenting å spise eller drikke i mer enn 24 timer
  • Oppkast flere ganger daglig
  • Hjerteklapp, besvimelse, alvorlig svimmelhet ved oppreising
  • Alvorlig muskelsvakhet, manglende evne til å gå i trapper
  • Selvmordstanker eller selvskading
  • Raskt vekttap (mer enn 1 kg/uke) over flere uker

Ved psykisk krise i Norge: Mental Helses hjelpetelefon 116 123 (gratis, døgnåpen), Kirkens SOS 22 40 00 40 (døgnåpen), Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Ved livstruende tilstand — 113 eller direkte til legevakt. ROS har rådgivningstjeneste for spiseforstyrrelser.

EAT-26 vs SCOFF — hva gjør man ved ulike resultater?

SCOFF er en atferds-screening med 5 spørsmål. EAT-26 er en holdnings-screening med 26 spørsmål. De fanger ulike ting:

  • EAT-26 fanger den restriktiv-anorektiske holdningsklyngen (Dieting-underskala) og bulimi-opptatthetsklyngen svært godt.
  • SCOFF fanger atferdsmønstre — oppkast, kontrolltap, nylig vekttap — som EAT-26 mister hvis personen ikke har internalisert de typiske holdningene.

Hvis EAT-26 er under 20, men noe føles galt, lag SCOFF som andre sjekk. Hvis begge er negative, men du bruker timer daglig på matregler, fortjener det gapet en klinisk samtale.

Relaterte tester

Begrensninger

  • Holdnings-, ikke atferds-screening. En score på 0 med daglige overspisingsanfall, oppkast eller ekstrem restriksjon er fortsatt et klinisk problem. Det offisielle protokollet spør om atferden separat.
  • Restriksjons-bias. EAT-26 er mest sensitivt for restriktive holdninger; underdetekterer BED, atypisk anoreksi, ARFID og ortoreksi.
  • Bare voksne. EAT-26 ble validert hos voksne og eldre tenåringer. For under 14 år finnes ChEAT.
  • Kulturell kalibrering. Opprinnelig validering i nordamerikanske populasjoner. Grenseverdi 20 er replikert i mange land; verdiene kan variere litt i ikke-vestlige sammenhenger.
  • Selvrapport underestimerer. Spiseforstyrrelser driver mot hemmelighold. Ærlige svar er de mest verdifulle.

Personvern

Alle beregninger skjer i nettleseren din. Vi ser, logger eller lagrer aldri dine individuelle svar. Bare en anonym hendelse (locale, alvorsbånd) sendes til en personvernrespekterende analysetjeneste. Du kan oppdatere, lukke eller dele denne siden — svarene blir bare på denne enheten.

Lisens og kilde

EAT-26 er fritt tilgjengelig for klinisk og utdanningsmessig bruk under Garner og kollegers opprinnelige publikasjon. Aktuelle scoringinstruksjoner og det offisielle skjemaet vedlikeholdes på eat-26.com. Kilde: Garner DM, Olmsted MP, Bohr Y, Garfinkel PE. The Eating Attitudes Test: psychometric features and clinical correlates. Psychological Medicine 1982;12(4):871-878. PMID 6961471.

Ofte stilte spørsmål

Hva betyr en EAT-26-score på 25?
25 ligger i båndet over grenseverdien (20-78). Garner 1982 satte 20 som terskelen over hvilken forfatterne anbefaler klinisk vurdering for spiseforstyrrelse. En score på 25 er ikke en diagnose — det betyr at det rapporterte holdnings­mønsteret ligger nærmere de kliniske utvalgene Garner studerte enn allmennpopulasjonen. Riktig neste steg er en samtale med fastlegen, en spiseforstyrrelse-spesialist eller en psykolog i løpet av de neste ukene.
Fra hvilken score bør man bekymre seg?
20 er den offisielle grenseverdien fra Garner 1982. Under 20 anbefaler forfatterne ikke ytterligere handlinger basert på score alene. Fra 20 og oppover anbefales klinisk vurdering. EAT-26 måler imidlertid bare holdninger — om du fremkaller oppkast, bruker avføringsmidler, har overspisingsanfall med kontrolltap eller har gått ned mer enn 9 kg på 6 måneder uten en bevisst medisinsk plan, betyr disse atferdsmønstrene noe uavhengig av score og fortjener en samtale med lege.
EAT-26 ≥ 20 — hva nå?
Bestill time hos fastlegen i løpet av de neste 4 ukene og ta med denne scoren. Be om en spiseforstyrrelse-vurdering eller henvisning til spesialisert enhet. I Norge er Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus, Capio Anoreksi Senter og distriktspsykiatriske sentre (DPS) sentrale spesialtilbud. ROS og Helsedirektoratet vedlikeholder informasjon om tilbud. Navngi konkrete atferdsmønstre, ikke bare følelser — de former behandlingsplanen mer enn høyden på scoren.
Er EAT-26 en diagnose?
Nei. EAT-26 er et screeningverktøy — det signaliserer om en strukturert vurdering er verdt å gjennomføre. Diagnose av anorexia nervosa, bulimia nervosa, overspisingslidelse (BED), ARFID eller OSFED krever et klinisk intervju av en psykisk helse-fagperson, vanligvis med DSM-5- eller ICD-11-kriterier, som ser på atferdsmønstre, medisinske tegn (vekt, elektrolytter, vitale parametre) og utviklingshistorie.
Anoreksi, bulimi, BED — hva er forskjellen?
Anorexia nervosa innebærer betydelig lav kroppsvekt for alder og høyde, intens frykt for å gå opp i vekt og forvrengt kroppsbilde. Bulimia nervosa innebærer gjentatte overspisingsanfall etterfulgt av kompensatorisk atferd (oppkast, avføringsmidler, faste, overdreven trening), ofte ved normalvekt. Overspisingslidelse (BED) innebærer gjentatte overspisingsanfall med kontrolltap uten regelmessig kompensasjon, ofte ved høyere vekt. EAT-26 fanger holdninger felles for alle tre, skarpere ved restriksjon enn ved BED.
Menn og spiseforstyrrelser — gjelder det også?
Ja. Omtrent 1 av 4 tilfeller av anoreksi og bulimi rammer menn eller gutter, og BED er nærmere kjønnsbalanse. Menn oppdages sjeldnere av screeninger, søker sjeldnere hjelp og henvises sjeldnere. Hvis scoren din er 20 eller høyere og du er mann, er scoren like relevant — og vurderingen like verdifull.
Hvor passer ortoreksi inn?
Ortoreksi — tvangsmessig fokus på 'ren' eller 'sunn' mat som fortrenger andre deler av livet — er ikke en formell DSM-5-diagnose, men anerkjennes bredt klinisk. EAT-26 ble utviklet før konseptet eksisterte og kan overse det. Hvis scoren er lav, men du bruker flere timer daglig på matregler, panikker over 'forurensning' av matkategorier eller går ned i vekt utilsiktet gjennom restriksjon, snakk likevel med en kliniker.
Tenåring på diett — når griper man inn?
Heller tidlig enn sent, og forsiktig. Spiseforstyrrelser begynner typisk mellom 12 og 25 år. Varseltegn: hopper over måltider, spiser i hemmelighet, intens interesse for kalorier, trening som plikt, sosial tilbaketrekning ved måltider, klær som skjuler kroppen. Snakk tidlig med fastlegen eller barnelegen — under 18 år finnes evidensbaserte behandlinger (Family-Based Treatment / FBT, Maudsley-modellen) som virker best når de starter raskt.
Kan en spiseforstyrrelse eksistere ved normalvekt?
Ja. Atypisk anoreksi (full anoreksi-psykopatologi ved 'normal' eller høyere vekt), bulimi og BED viser seg ofte ved gjennomsnitts- eller høyere vekt. De medisinske og psykologiske risikoene er ikke lavere — elektrolyttforstyrrelser, hjerterisiko, mageskader og psykisk belastning er de samme. Vekt er ikke terskelen; atferd og lidelse er det.
CBT-E eller FBT — hva virker?
Begge, for ulike populasjoner. Enhanced Cognitive Behavioural Therapy (CBT-E, Fairburn) er førstelinjebehandling for voksne med bulimi, BED og de fleste tilfeller av anoreksi ved ikke-akutt vekt. Family-Based Treatment (FBT, Lock & Le Grange) er førstelinje for tenåringer med anoreksi — bedringsrater rundt 50-60% etter 12 måneder. Gjeldende retningslinjer (Helsedirektoratet, NICE NG69, APA 2023) anbefaler begge.
Hvor lang tid tar bedring?
De fleste fullstendige bedringer skjer innen 5-7 år etter behandlingsstart, med størsteparten av forbedringen i de første 2-3 årene. Prediktorer for raskere bedring: kort sykdomsvarighet før behandling, motivasjon, familie- eller partnerstøtte, ingen alvorlig komorbid depresjon. Den største løftestangen i litteraturen er tidlig behandling — data konvergerer om de første 3 årene som optimalt vindu.
Hjelp for pasientens familie
Familiestøtte er en av de sterkeste prediktorene for bedring, spesielt hos tenåringer. ROS, Helsedirektoratet og Mental Helse tilbyr telefonlinjer for pårørende, støttegrupper og materiell. Maudsley-modellen trener spesifikt familier i hjemmerefødning; ved voksne pasienter forbedrer familiestøttende tilnærminger compliance. Du trenger ikke være nøytral — å navngi bekymring med varme er tillatt.
Hvordan snakker jeg med en nærstående?
Velg et rolig, privat øyeblikk — ikke ved et måltid. Bruk 'jeg'-meldinger ('Jeg er bekymret fordi jeg har lagt merke til…'), navngi konkrete atferdsmønstre (ikke vekt), unngå moralisering og kommenter ikke utseendet — ikke engang positivt. Tilby å bli med på første legekonsultasjon. Forvent benektelse — det er en del av sykdommen, ikke personlig avvisning. Gjenta tilbudet om hjelp over uker, ikke én gang. ROS publiserer samtaleguider.
Kan testen ta feil?
Ja, i begge retninger. Falske positive: omtrent 20-30% av dem som scorer over 20 i ikke-kliniske sammenhenger oppfyller ikke alle kriterier ved vurdering, selv om de fleste har matrelaterte bekymringer verdt oppmerksomhet. Falske negative: EAT-26 er mest sensitivt for restriktive holdninger, mindre sensitivt for BED, atypisk anoreksi, ARFID og ortoreksi. Hvis scoren er lav, men noe føles galt, lag SCOFF som andre sjekk eller snakk med en kliniker likevel.
Er dataene mine private?
Ja. Alle beregninger skjer i nettleseren din. Bare en anonym hendelse (locale, alvorsbånd) sendes til en personvernrespekterende analysetjeneste. Dine individuelle svar forlater aldri enheten. Du kan oppdatere, lukke eller dele denne siden — svarene blir bare på denne enheten.

Kilder

  1. The Eating Attitudes Test: psychometric features and clinical correlates — Psychological Medicine (Garner, Olmsted, Bohr, Garfinkel, 1982) (peer reviewed, retrieved 2026-05-18)
  2. The Eat-26: a comprehensive review of the literature — Journal of Personality Assessment (Mintz & O'Halloran, 2000) (peer reviewed, retrieved 2026-05-18)
  3. Nasjonal faglig retningslinje — spiseforstyrrelser — Helsedirektoratet (Norge) (guideline, retrieved 2026-05-18)
  4. ROS — Rådgivning om spiseforstyrrelser — ROS (medical society, retrieved 2026-05-18)
  5. Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP), Oslo universitetssykehus — Oslo universitetssykehus (gov health, retrieved 2026-05-18)