EAT-26 spiseforstyrrelse-test
Gratis EAT-26 online test. 26 spørsmål, 5 minutter. Garner 1982 — et av verdens mest brukte screeningverktøy for spiseforstyrrelser. Grenseverdi 20.
Hva EAT-26 måler
EAT-26 er en holdnings-screening med 26 spørsmål for spiseforstyrrelser hos voksne. Utviklet i 1979-1982 av David Garner og kolleger ved Toronto General Hospital — den opprinnelige 40-spørsmåls-versjonen ble forkortet til 26 spørsmål i Garner 1982 (Psychological Medicine 12:871-878, PMID 6961471) og har i fire tiår vært ett av verdens mest brukte spiseforstyrrelse-screeningverktøy.
De 26 spørsmålene dekker tre underskalaer: Dieting (den største — fanger frykt for vektøkning, kaloribevissthet, restriksjon), Bulimia & food preoccupation (overspisingsanfall, mental opptatthet av mat, oppkastimpuls) og Oral control (å spise foran andre, selvkontroll rundt mat, sosialt press rundt mat). Hvert spørsmål vurderes på en 6-trinns Likertskala fra Alltid til Aldri. Spørsmålene 1-25 gir poeng kun for de tre mest symptomatiske svarene (Alltid = 3, Vanligvis = 2, Ofte = 1, resten = 0); spørsmål 26 er invertert. Totalt intervall: 0-78.
Grenseverdien 20 ble valgt fordi den fanget nesten hele det kliniske utvalget under utviklingen uten å flagge størsteparten av det ikke-kliniske utvalget. Båndet 20+ har en positiv prediktiv verdi på 70-80% for spiseforstyrrelse-diagnose i ikke-kliniske screeningpopulasjoner.
Hvordan scoren beregnes
| Score | Bånd | Hva det signaliserer |
|---|---|---|
| 0-19 | Under grenseverdi | Holdningsmønster under terskelen forfatterne markerer som bekymringsfullt |
| 20-78 | Over grenseverdi | Mønster nær kliniske utvalg — klinisk vurdering anbefalt |
EAT-26 er et holdnings-screening, ikke et atferds-screening. Det offisielle protokollet stiller separat fem atferdsspørsmål (overspisingsanfall, selvfremkalte oppkast, bruk av avføringsmidler/diuretika for vektkontroll, kompensatorisk trening, vekttap over 9 kg på 6 måneder). Hvert av disse atferdsmønstrene fortjener en klinisk samtale, uansett score.
Hva scoren din betyr
En score på 0-19 er båndet Garner 1982 så hos de fleste voksne uten spiseforstyrrelse, inkludert dem som passet på vekten eller hadde forbigående tanker om mat. En lav score utelukker ikke et problem — personer med BED, atypisk anoreksi eller subkliniske kamper kan bli under 20. Det mest nyttige spørsmålet: tar mat, vekt eller form så mye mental plass at andre ting fortrenges? Hvis ja, beroliger scoren mindre enn den ser ut.
En score på 20-78 ligger ved terskelen eller over. Det rapporterte holdningsmønsteret ligger nærmere det Garner så i kliniske utvalg. Det er en screening, ikke diagnose — men en samtale med en kliniker i løpet av de neste ukene er riktig skritt. Cirka 5-10% av den allmenne voksne befolkningen scorer 20+ på et gitt tidspunkt; mange i aktiv eller subklinisk kamp.
Spiseforstyrrelser forekommer ved alle kroppsstørrelser
En av de mest seiglivede mytene i spiseforstyrrelse-omsorg sier at man må se syk ut for å fortjene hjelp. Feil. Atypisk anoreksi — full anoreksi-psykopatologi ved ‘normal’ eller høyere vekt — anerkjennes i økende grad som bærer av de samme medisinske og psykologiske risikoene. BED, den vanligste spiseforstyrrelsen, viser seg vanligvis ved gjennomsnitts- eller høyere vekt. Bulimi vanligvis ved normalvekt. Synlig magerhet er ikke terskelen; atferd og lidelse er det.
Cirka 1 av 4 tilfeller av anoreksi og bulimi rammer menn, og BED er nærmere paritet. Menn oppdages mindre, søker mindre hjelp og henvises mindre. Hvis scoren er 20+ og du er mann, er det like relevant.
Hvordan moderne behandling faktisk ser ut
Bildet av tvangsmating er tiår gammelt. Moderne spiseforstyrrelse-omsorg er mild, samtalebasert og arbeider med deg, ikke mot deg.
- Enhanced Cognitive Behavioural Therapy (CBT-E, Fairburn) — førstelinjebehandling for voksne med bulimi, BED og de fleste tilfeller av anoreksi ved ikke-akutt vekt. 20-40 sesjoner.
- Family-Based Treatment (FBT, Lock & Le Grange) — førstelinje for tenåringer med anoreksi. Foreldre trenes i hjemmerefødning med klinisk støtte. Bedringsrater rundt 50-60% etter 12 måneder.
- MANTRA — NICE-anbefalt alternativ for voksen anoreksi, fokusert på kognitiv og interpersonell stil som opprettholder restriksjon.
- Klinisk ernæringsfysiolog + psykiatrisk/psykolog kliniker i team: standarden. Fastlegen kan henvise begge.
Gjeldende retningslinjer — Helsedirektoratet (Norge), NICE NG69 (Storbritannia), APA Practice Guideline 4. utgave (USA) — konvergerer om evidensbasen. De fleste som behandles i de første 3 årene av sykdommen klarer seg godt. De fleste fullstendige bedringer skjer innen 5-7 år.
Når man søker akutt medisinsk hjelp
Spiseforstyrrelser er den dødeligste kategorien psykiske lidelser — anorexia nervosa har spesielt en av de høyeste dødelighetsratene blant psykiatriske diagnoser. De fleste dødsfall skyldes medisinske komplikasjoner og selvmord. Følgende er medisinske akuttilfeller:
- Ingenting å spise eller drikke i mer enn 24 timer
- Oppkast flere ganger daglig
- Hjerteklapp, besvimelse, alvorlig svimmelhet ved oppreising
- Alvorlig muskelsvakhet, manglende evne til å gå i trapper
- Selvmordstanker eller selvskading
- Raskt vekttap (mer enn 1 kg/uke) over flere uker
Ved psykisk krise i Norge: Mental Helses hjelpetelefon 116 123 (gratis, døgnåpen), Kirkens SOS 22 40 00 40 (døgnåpen), Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Ved livstruende tilstand — 113 eller direkte til legevakt. ROS har rådgivningstjeneste for spiseforstyrrelser.
EAT-26 vs SCOFF — hva gjør man ved ulike resultater?
SCOFF er en atferds-screening med 5 spørsmål. EAT-26 er en holdnings-screening med 26 spørsmål. De fanger ulike ting:
- EAT-26 fanger den restriktiv-anorektiske holdningsklyngen (Dieting-underskala) og bulimi-opptatthetsklyngen svært godt.
- SCOFF fanger atferdsmønstre — oppkast, kontrolltap, nylig vekttap — som EAT-26 mister hvis personen ikke har internalisert de typiske holdningene.
Hvis EAT-26 er under 20, men noe føles galt, lag SCOFF som andre sjekk. Hvis begge er negative, men du bruker timer daglig på matregler, fortjener det gapet en klinisk samtale.
Relaterte tester
- SCOFF spiseforstyrrelse-screening — 5 ja/nei-spørsmål, atferdsfokus.
- PHQ-9 depresjons-screening — spiseforstyrrelser opptrer sammen med depresjon i cirka halvparten av tilfellene.
- GAD-7 angst-screening — mange regulerer angst gjennom mat.
Begrensninger
- Holdnings-, ikke atferds-screening. En score på 0 med daglige overspisingsanfall, oppkast eller ekstrem restriksjon er fortsatt et klinisk problem. Det offisielle protokollet spør om atferden separat.
- Restriksjons-bias. EAT-26 er mest sensitivt for restriktive holdninger; underdetekterer BED, atypisk anoreksi, ARFID og ortoreksi.
- Bare voksne. EAT-26 ble validert hos voksne og eldre tenåringer. For under 14 år finnes ChEAT.
- Kulturell kalibrering. Opprinnelig validering i nordamerikanske populasjoner. Grenseverdi 20 er replikert i mange land; verdiene kan variere litt i ikke-vestlige sammenhenger.
- Selvrapport underestimerer. Spiseforstyrrelser driver mot hemmelighold. Ærlige svar er de mest verdifulle.
Personvern
Alle beregninger skjer i nettleseren din. Vi ser, logger eller lagrer aldri dine individuelle svar. Bare en anonym hendelse (locale, alvorsbånd) sendes til en personvernrespekterende analysetjeneste. Du kan oppdatere, lukke eller dele denne siden — svarene blir bare på denne enheten.
Lisens og kilde
EAT-26 er fritt tilgjengelig for klinisk og utdanningsmessig bruk under Garner og kollegers opprinnelige publikasjon. Aktuelle scoringinstruksjoner og det offisielle skjemaet vedlikeholdes på eat-26.com. Kilde: Garner DM, Olmsted MP, Bohr Y, Garfinkel PE. The Eating Attitudes Test: psychometric features and clinical correlates. Psychological Medicine 1982;12(4):871-878. PMID 6961471.
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr en EAT-26-score på 25?
Fra hvilken score bør man bekymre seg?
EAT-26 ≥ 20 — hva nå?
Er EAT-26 en diagnose?
Anoreksi, bulimi, BED — hva er forskjellen?
Menn og spiseforstyrrelser — gjelder det også?
Hvor passer ortoreksi inn?
Tenåring på diett — når griper man inn?
Kan en spiseforstyrrelse eksistere ved normalvekt?
CBT-E eller FBT — hva virker?
Hvor lang tid tar bedring?
Hjelp for pasientens familie
Hvordan snakker jeg med en nærstående?
Kan testen ta feil?
Er dataene mine private?
Kilder
- The Eating Attitudes Test: psychometric features and clinical correlates — Psychological Medicine (Garner, Olmsted, Bohr, Garfinkel, 1982) (peer reviewed, retrieved 2026-05-18)
- The Eat-26: a comprehensive review of the literature — Journal of Personality Assessment (Mintz & O'Halloran, 2000) (peer reviewed, retrieved 2026-05-18)
- Nasjonal faglig retningslinje — spiseforstyrrelser — Helsedirektoratet (Norge) (guideline, retrieved 2026-05-18)
- ROS — Rådgivning om spiseforstyrrelser — ROS (medical society, retrieved 2026-05-18)
- Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP), Oslo universitetssykehus — Oslo universitetssykehus (gov health, retrieved 2026-05-18)