HealthScorer

MIDAS-migrenetest (5 spørsmål)

Ta den validerte MIDAS-testen på 60 sekunder: 5 spørsmål om funksjonsnedsettelse ved migrene. Stewart og Lipton 2001, anerkjent av AAN.

Sist oppdatert: Kilder verifisert:

Hva du skal gjøre

MIDAS-spørreskjemaet måler hvor mange dager migrenen har begrenset aktiviteten din de siste 3 månedene. Fem spørsmål dekker tapte jobb- eller skoledager, husarbeid som er blitt redusert, og sosiale eller familieaktiviteter du har måttet avlyse. Cirka 60 sekunder. Ingen registrering. Walter F. Stewart og Richard B. Lipton utviklet MIDAS i 1999, validerte det i flere land (Stewart 2000, Neurology), og American Academy of Neurology peker det ut som hovedverktøyet for vurdering av funksjonsnedsettelse ved migrene hos voksne. Svarene dine blir i nettleseren. Rull ned for å starte ↓

✓ Validert av Stewart og Lipton (1999/2000, Neurology) ✓ Referert av Norsk Hodepineforening og AAN/AHS 2019 ✓ 60 sekunder, 5 spørsmål ✓ Privat — svarene forlater aldri enheten

Slik beregnes MIDAS

Du angir på hvor mange dager, de siste 3 månedene, migrenen har rammet fem livsområder: tapt jobb/skole, halvert arbeidsproduktivitet, manglende husarbeid, halvert husholdningsproduktivitet, tapte familie-, sosiale eller fritidsaktiviteter. Punktene 1-5 summeres. Punktene 6 og 7 (hodepinefrekvens og gjennomsnittlig smerteintensitet) er informative og inngår ikke i poengsummen.

Dager totaltMIDAS-gradFunksjonsnedsettelseHva båndet vanligvis betyr
0–5IIngen eller litenNåværende håndtering virker, eller migrenen er sjelden
6–10IILettEn fastlegesamtale om anfallsbehandling er nyttig
11–20IIIModeratNICE og Norsk Hodepineforening anbefaler å drøfte forebygging
21+IVAlvorligHenvisning til nevrolog begrunnet; standard er kombinasjonsbehandling

Graden sier mer enn det rå tallet. Stewart 1999 oppgir en test-retest-reliabilitet på rundt 0,80 for funksjonsnedsettelses-skåren, bra for et kort selvrapporteringsverktøy. En forskjell på 2 til 3 dager mellom to MIDAS ligger innenfor normal målestøy. En gradendring er derimot et reelt signal.

Når denne testen er nyttig — og når den ikke er det

Nyttig for:

  • Å følge om nåværende behandling reduserer funksjonsnedsettelsen mellom kvartaler
  • Å ta med et konkret tall til konsultasjonen i stedet for „migrenene mine er ille“
  • Å skille høyfrekvent episodisk migrene fra kronisk migrene, sammen med en dagbok

Ikke nyttig for:

  • Å diagnostisere migrene — det gjør klinikeren etter ICHD-3
  • Å vurdere alvorligheten av et enkelt anfall (HIT-6 passer bedre)
  • Barn — det finnes en pediatrisk versjon (PedMIDAS, 4–18 år) med egen skala

Funksjonsnedsettelse, frekvens og intensitet — hva hvert tall måler

Vanlig forveksling: man setter likhetstegn mellom „mange migrenedager“ og „alvorlig funksjonsnedsettelse“. De henger sammen, men er ikke det samme.

Frekvens (hodepinedager/måned) avgjør ifølge ICHD-3 mellom episodisk migrene (<15 dager/måned) og kronisk migrene (≥15 dager/måned). Intensitet (0–10) beskriver et typisk anfall. Funksjonsnedsettelse (MIDAS) måler den faktiske livskostnaden: tapte dager på jobb, hjemme og sosialt. Man kan ha 10 migrenedager i måneden og høy funksjonsnedsettelse hvis hvert anfall varer 12 timer. Man kan ha 12 dager i måneden og lav MIDAS hvis behandlingen kortere ned anfallet til 2 timer. Alle tre tallene hører hjemme i konsultasjonen.

Relaterte tester

  • PHQ-9 depresjonsskala — depresjon er den vanligste komorbiditeten ved migrene (Buse 2013, Headache)
  • GAD-7 angstskala — angst forekommer hos cirka 1 av 3 med kronisk migrene
  • BMI-kalkulator — fedme øker risikoen for progresjon fra episodisk til kronisk migrene (Bigal 2006, Neurology)

Kilder, verifisert 2026-05-17

  • Stewart WF, Lipton RB, Whyte J et al. An international study to assess reliability of the MIDAS score. Neurology 1999;53:988-994. (PMID 10496258)
  • Stewart WF, Lipton RB et al. Reliability of the MIDAS Score in a population-based sample. Cephalalgia 2001. (PMID 11098098)
  • Norsk Hodepineforening. Migrene — retningslinjer for behandling. norskhodepineforening.no.
  • AAN / AHS. Practice guideline: acute and preventive treatment of migraine. 2019. (PMID 31413171)
  • NICE. Headaches in over 12s: diagnosis and management (CG150). Oppdatering 2021.
  • International Headache Society. International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia 2018.

Personvern

MIDAS-beregningen skjer helt i nettleseren din. Dagene du fyller inn, og den beregnede graden, forlater aldri enheten. Vi sender én anonym hendelse til en personvernvennlig analysetjeneste: språkkoden din og MIDAS-bandstrengen (f.eks. grade_ii). Ingen råsvar, ingen pr.-spørsmål-data, ingen identifikator.

Ofte stilte spørsmål

Hva betyr en MIDAS-skår på 15?
En skår på 15 plasserer deg i grad III (moderat funksjonsnedsettelse, intervall 11–20). Stewart og Lipton (1999) satte denne grensen som punktet der forebyggende behandling (ikke bare anfallsmedisin) som regel lønner seg. Norsk Hodepineforening og NICE CG150 anbefaler på dette nivået en legetime — ikke fordi det er farlig, men fordi det finnes bedre alternativer enn å leve med 11–20 dager med begrensning hvert kvartal.
Ved hvilken MIDAS-skår regnes migrene som funksjonshemming?
På MIDAS-skalaen begynner funksjonsnedsettelse over 5 poeng (grad II og oppover). Grad II (6–10 dager på 3 måneder) lett, III (11–20) moderat, IV (21+) alvorlig. AAN/AHS 2019 og Norsk Hodepineforening behandler grad III og IV som kliniske terskler for å legge til forebyggende behandling; grad IV begrunner henvisning til nevrolog.
Når bør jeg til nevrolog for migrene?
De fleste håndteres hos fastlegen. Henvisning til nevrolog er rimelig ved MIDAS IV (21+ dager/3 måneder), kronisk migrene (15+ hodepinedager/måned) eller etter manglende effekt av førstevalgs forebyggende (topiramat, propranolol, amitriptylin). Norsk Hodepineforening lister disse situasjonene som henvisningsgrunner.
MIDAS vs HIT-6 — hva er forskjellen?
MIDAS måler tapte aktivitetsdager over 3 måneder. HIT-6 måler smertens påvirkning på en gjennomsnittlig hodepinedag. MIDAS følger endring mellom kvartaler bedre; HIT-6 er raskere (6 korte spørsmål) og praktisk for enkeltbesøk. Begge er validerte, men AAN/AHS 2019 peker ut MIDAS som hovedverktøy for funksjonsnedsettelse.
Hvor ofte bør jeg gjenta MIDAS-testen?
Hver 3. måned. Spørreskjemaet handler om de siste 3 månedene, hyppigere gjentakelse gir overlappende vinduer. Stewart og Lipton (2000, Neurology) anbefaler MIDAS ved hver oppfølgingstime som monitoreringsverktøy. Et fall på én grad mellom besøk er et sterkt signal om at strategien virker.
Migrene eller spenningshodepine — trenger jeg en annen test?
Det er to forskjellige diagnoser i ICHD-3 (International Headache Society 2018). Migrene: ofte ensidig, dunkende, moderat til sterk, med kvalme, lys- eller lydfølsomhet, varer 4–72 timer. Spenningshodepine: tosidig, pressende, lett til moderat, uten kvalme. MIDAS er laget for migrene; HIT-6 dekker begge.
Hva er de vanligste utløserne av migrene?
Stewart (2008, Neurology) nevner som vanligste reversible utløsere: uregelmessig søvn, hoppede måltider, dehydrering, skjermrefleks, alkohol (særlig rødvin), sterke lukter, hormonsyklus. Stress er både utløser og følge. Å identifisere 2 til 3 personlige utløsere via hodepinedagbok gir mer enn å unngå en generell triggerliste.
Migrene og menstruasjon — hva er sammenhengen?
Omtrent 60% av kvinner med migrene merker et mønster knyttet til menstruasjon (Pavlovic 2017, Headache). Anfallet kommer typisk fra 2 dager før til 3 dager etter menstruasjonens start, når østrogen faller raskt. Kombinerte hormonelle prevensjonsmidler er kontraindisert ved migrene med aura — de øker hjerneslag-risikoen (NICE CG150). Ren menstruell migrene svarer ofte på korte triptankurer rundt menstruasjon.
Migrene og graviditet — hva endrer seg?
Hos 50–80% av kvinner faller antall anfall i 2. og 3. trimester (Sances 2003, Cephalalgia). Første trimester kan være verre. Triptaner og de fleste forebyggende unngås i graviditet; paracetamol er førstevalg. En ny, kraftig hodepine i graviditet krever vurdering samme dag — preeklampsi må utelukkes.
Kan MIDAS-skåren være feil?
MIDAS kan under- eller overvurdere av to grunner. Først, hukommelses-bias — de fleste runder av dager fra hukommelsen, og tåkete dager i prodromfasen overses lett. Dernest teller skjemaet bare tapt aktivitet; sterk smerte en dag du tvang deg gjennom, teller ikke. Test-retest-reliabilitet er rundt 0,80 (Stewart 1999), bra for et selvrapporteringsverktøy, men ikke perfekt.
Hva gjør jeg hvis MIDAS er høyt, men legen tonar det ned?
Ta med skåren og en 4-ukers hodepinedagbok (dato, smerteintensitet 0–10, antatt utløser, medisin). NICE CG150 og Norsk Hodepineforening anerkjenner MIDAS III og IV som dokumenterte henvisningsterskler. Hvis fastlegen ikke henviser, er det rimelig å be om second opinion eller en skriftlig henvisning til nevrolog — det er din rett i norsk helsevesen.
Forblir dataene mine private?
Ja. Kalkulatoren kjører helt i nettleseren din. Svarene dine forlater aldri enheten. Vi sender én anonym hendelse med MIDAS-båndet (f.eks. „grade_iii“) til en personvernvennlig analysetjeneste — uten råsvar, uten IP, uten identifikator.

Kilder

  1. An international study to assess reliability of the Migraine Disability Assessment (MIDAS) score — Stewart WF, Lipton RB, Whyte J et al. — Neurology (1999) (peer reviewed, retrieved 2026-05-17)
  2. Reliability of the MIDAS Score in a population-based sample — Stewart WF, Lipton RB et al. — Cephalalgia (2001) (peer reviewed, retrieved 2026-05-17)
  3. Migrene — retningslinjer for behandling — Norsk Hodepineforening (medical society, retrieved 2026-05-17)
  4. Headaches in over 12s: diagnosis and management (CG150) — NICE (Storbritannia, oppdatert 2021) (guideline, retrieved 2026-05-17)
  5. Practice guideline update: Acute treatment of migraine — American Academy of Neurology / American Headache Society (2019) (guideline, retrieved 2026-05-17)